Testing

UN-TESTING

UN-testing av emballasje for farlig gods utføres etter ADR og UN-spesifikasjoner. Emballasjen deles hovedsaklig inn i tre kategorier disse er P (packaging), LP (Large packaging) og IBC (intermediate bulk container). Hver av disse klassene har en ulik mengde og type tester, som dekkes inn av ulike kapitler i ADR (6.1, 6.5 og 6.6) i tillegg til disse kommer det spesial tester dersom emballasjen skal transportere radioaktive stoffer (6.4) eller infeksjonsfremende stoffer. Nedenfor er en oversikt over hva som skiller de tre ulike kategoriene. 

 Packaging 

Packaging eller emballasje inneholder all UN-certifisert emballasje som ikke kvalifiserer som de to kategoriene nevnt under. Det som hovedsaklig skiller klassen fra de to andre er at den ikke har krav til mulighet for mekanisk håndtering. Vanlige eksempler på slik emballasje er:

  • Pappesker 
  • Kryssfiner esker 
  • Kanner 
  • Flasker      

 Large Packaging 

Som navnet tilsier er det her tale om stor emballasje, det stilles særsilte krav til en slik emballasje om mulighet for mekansik håndtering. Skille mellom P og LP går ved 400 kg eller 450 liter. Vanlige eksempler på slik emballasje er: 

  • Større esker, av ulikt material 
  • Sammensatte emballasjer 
  • Større kasser, av ulikt material 

Intermediate bulk container

Denne kategorien av emballasje er på folkemunnet ofte omtalt som: tanker, ADR tanker, containere, IBCer, diseltanker og lignende. Det er i hovedsak emballasje av større størrelse, men det settes ingen nedre grense for størrelsen. De får ikke overstige 3000 liter, og skal være konstruert for mekanisk håndtering. De skiller seg fra LP ved at de ikke inneholder komponenter, men enten væsker eller granulater. Med andre ord har du en Large Packaging som er designet for å ha løsmasse regnes den som en IBC. Vanlige eksempler på dette er: 

  • Portable Fule tanker 
  • Store kasser for løsmasse 
  • Storsekker 
  • Plast containere